EditNyhetsbrev #2:








EditNyhetsbrev #2:

EditNyhetsbrev #1:

Designprofilen for årets Edit-seminar utvikles over tid og er et prosjekt i seg seg – rundt temaet effekt. Du kan være med å påvirke den.

Har du ikke fått nyhetsbrevene? Send en mail til Ingrid.

PROFILEN I EFFEKT- Del 3

Effekt kommer av en prosess. En effekt bygger på et utfall av historiske grep og beslutninger gjort for å fremme en bestemt situasjon på et visst tidspunkt. Vil vil derfor involvere, gjøre et resultat og veien frem mot det, mer demokratisk. Det vil ligge et visst rammerverk i bunn for designet og hvor tydelig effektene av svarene vil være kan avhenge av prosentandelene og hvor stor andel de forskjellige faktorene innehar. En ultimat demokratisk prosess vil ikke bare ta hensyn til flertallet men også de mindre stemmene, slik at alle til slutt vil bli hørt.

I forrige nyhetsbrev ønsket vi innspill på hva hierarki og layout samt den helhetlige oppbyggingen på de forskjellige tiltakene skal hente sitt utgangspunkt i. Leserne ble stilt ovenfor 3 valg som var: bok, magasin og plakat. Utifra en undersøkelse gjennomført på www.grafilledit.no ble det et flertall som ønsket magasin med plakat hakk i hæl. Dette er innspill vi har hatt som utgangspunkt for utformingen av denne trykksaken.

Hittil har vi navigert oss gjennom ønskene om å benytte en intuitiv komposisjon samt hente elementer og bygge opp tiltakene gjennom et magasin-filter. Dette har ført til en spennende reise og vi har funnet frem til designgrep som bygger på begge utfallene. I dette tredje og avgjørende nyhetsbrevet går vi ut mot overflaten av trykksaken og ønsker å få innspill på fargebruk. Hittil har vi benyttet oss av forskjellige farger til hver fase i prosessen. Dette har vært gjort bevisst for at fargen ikke skal være et gjenkjennende element, men holdes som et variabelt verktøy. Denne prosessen vi nå er inne i skal‚- som nevnt ved flere anledninger tidligere‚- styres av svar fra brukerne av edits nettside. Disse brukerne er i hovedsak vår egen designbransje. For å finne frem til hvilke alternativer som er passende for fargeavgjørelsen tok vi kontakt med diverse leverandører av trykkfarge i norge samt noen trykkerier. De ble stilt overfor spørsmålet om hvilken farge de forbruker/selger mest av. Det vil med andre ord si hvilke farger vi som designere bruker mest. For å finne en målbar faktor tok vi utgangspunkt i PMS som utgjør en andel på ca 10-15% av trykkfarge solgt til trykkerier i norge. Utifra samtalene vi hadde fant vi frem til at fargene som forbrukes kan deles opp i tre kategorier.

GRÅTONER
CoolGray og WarmGray nyansene er ikke uventet blandt de mest brukte fargene. De spenner over et bredt spekter og blir som regel brukt som støttefarge i diverse grafiske profiler og trykksaker.

MIDTSERIE-FARGER
Dette er pantone farger som ikke har noe transparent hvit eller sort i seg. De fremstår som rene og klare og blandt disse fargene finner vi bl.a gamle travere som 185, 354 og 300.

BASER
Mange trykkerier blander sine farger selv og derfor er pantonebasene noe som har høyt forbruk. Disse fargene har vi allerede vært innom i edit profilen og de ligger nærmest opptil standard CMYK blandinger.

____________________________________________________

PROFILEN I EFFEKT – DEL 2

Effekt kommer av en prosess. En effekt bygger på et utfall av historiske grep og beslutninger gjort for å fremme en bestemt situasjon på et visst tidspunkt. Vil vil derfor involvere, gjøre et resultat og veien frem mot det, mer demokratisk. Det vil ligge et visst rammerverk i bunn for designet og hvor tydelig effektene av svarene vil være kan avhenge av prosentandelene og hvor stor andel de forskjellige faktorene innehar. En ultimat demokratisk prosess vil ikke bare ta hensyn til flertallet men også de mindre stemmene, slik at alle til slutt vil bli hørt.

I forrige nyhetsbrev ønsket vi innspill på hva komposisjon og typografi på de forskjellige tiltakene skal hente sitt utgangspunkt i. Leserne ble stilt ovenfor 3 valg som var: modernisme, intutitiv komposisjon og klassisisme. Utifra en undersøkelse gjennomført på www.grafilledit.no ble det et flertall som ønsket en intuitiv komposisjon med modernisme hakk i hæl. Dette er innspill vi har hatt som utgangspunkt for utformingen av denne trykksaken. I neste fase ønsker vi innspill på hva en mer spesifikk typografisk komposisjon skal ta utgangspunkt i.

BOK
Med utgangspunkt i boklayout vil en slik retning føre til en mer monoton komposisjon med mindre kontraster og mer fokus på den løpende teksten. I en bok er det alltid lesbarheten som kommer først. Uthevinger kommer først og fremst i form av titler på de enkelte kapitler og gjerne på flere nivåer. Et bokdesign er hovedsaklig ment å lede leseren inn i teksten, derifra er det innholdet i teksten som skal bære leseren fra perm til perm.

PLAKAT
Hensikten med en plakat er at den umiddelbart skal trekke til seg oppmerksomhet. Den skal være forførende enkel i sin kommunkasjon og raskt trekke leseren inn i innholdet. Ofte har man bare noen sekunder på å ta til seg den overordnete informasjonen. Sekundærinforma-sjon er forbeholdt de som beskuer plakaten på nært hold og allerede har vist interrese fra avstand. En plakat-tilnærming vil føre til store kontraster med klare uthevinger og et tydelig hierarki.

MAGASIN
Et magasin er ofte delt opp i flere seksjoner som har sin egen identitet. Leseren skal hele tiden være klar over hvor i magasinet han/hun er. Informasjonen skal ha et tydelig hierarki og inneholder mange komponenter som sammen må danne en forholdsvis uniform helhet. Overskrift,under-tittel, brødtekst, bildetekst, byline, paginering, identitetsmarkører etc. Alt dette er vitale deler i et magasin. Magasiner skal ha en tydelig identitet og seriepreg gjennom flere utgaver.

____________________________________________________

PROFILEN I EFFEKT – DEL 1

Effekt kommer av en prosess. En effekt bygger på et utfall av historiske grep og beslutninger gjort for å fremme en bestemt situasjon på et visst tidspunkt. Vil vil derfor involvere, gjøre et resultat og veien frem mot det, mer demokratisk. Det vil ligge et visst rammerverk i bunn for designet og hvor tydelig effektene av svarene vil være kan avhenge av prosentandelene og hvor stor andel de forskjellige faktorene innehar. En ultimat demokratisk prosess vil ikke bare ta hensyn til flertallet men også de mindre stemmene, slik at alle til slutt vil bli hørt.

På disse nettsidene vil vi innhente informasjon på temaene vi ønsker besvart. Vi håper dette kan føre til en interesse rundt identiteten i sin helhet, og at det kan være med på å utdype en kollektiv designprosess med en tydelig deltakende effekt. Det er helt opp til deg hva du vil at fortsettelsen skal føre til videre i form av metode, stil og kommunikativ strategi. For å sette en introduksjon til prosessen skal grunnleggende valg tas, og de typografiske og komposisjonsmessige referansene under skal legge til rette for at du allerede nå kan være med og sette de første føringer i effekt. Svarene kan leveres anonymt og vi ønsker at valgene som tas er basert på refleksjon og en visjon om hvordan akkurat ditt valg vil påvirke designet.

I de følgende tekstene vil tre scenarier bli beskrevet og på bakgrunn av disse ønsker vi at du skal gjøre deg opp en mening og stemme på den retningen som kan gi det mest interresant utfallet.

MODERNISME
Som en utvikling fra Bauhaus, Konstruktivismen og Die Stijls prinsipper, ble det i tiden før den andre verdenskrig utviklet en ny metode og tankegang som ble tilegnet som modernismen. Jan Tschicholds The New Typography prinsipper, sluppet for første gang i 1928, kan sies å ha en stor rolle med tanke på den nye typografiske tankegangen og det at den skrinla historiens tanke om symmetri og dekor. Stilen/metoden vokste opp i Sveits på begynnelsen av 50-tallet, og blant sine respektive finner vi bl.a Emil Ruder, Armin Hoffmann og Josef Müller Brockmann. Stilen bygger på primær bruk av typografi, og fokuserer på leselighet, rene former, geometri, en objektiv fremtoning og bevisst bruk av flater med en rasjonell tilnærming.

Noe av stilens distinkte fremtoning ligger i bruken av stramme matematiske grid-systemer med streng bruk av orden og struktur. Det andre er modernismens tankegang om en mer kommersiell fremtoning, og vektleggelsen av objektivitet ved bruk av groteske fonter og deres klare og rene leselighet. Helvetica og Univers er bla. de ledende skrifttypene innen modernismen. Asymmetri, venstrestilte tekstbokser og tett høyre er klare visuelle grep i denne typografiske sammenheng. Sort-hvitt fotografi tok over for illustrasjoner, og modernismens utøvere så etter en klarere kommunikasjon med en direkte visuell tilnærming. Modernismen i sin helhet satte fokus på funksjon og tydelighet, med en klar visjon om at linjer og flater kunne være med å skape fokus på form, med et minimalistisk visuelt ytre. Modernismen omtales ofte også som “The International Typographic Style” eller “Swiss Style”.

INTUITIV KOMPOSISJON
Den intutitive måten å jobbe med layout har som mål å ikke ha noe grunnleggende system i bunn. Hver enkelt side og hvert enkelt element jobbes med etter intuisjonsmetoden, dvs. uten noen analytisk eller resonnerende tankegang. Det jobbes ut ifra følelsen av at noe ser riktig ut og derfor vil være interessant for brukeren. De mest ekstreme eksempler på denne måten å jobbe går så bokstavelig inn for at dette skal se ustrukturert ut at, kommunikasjonen til slutt forsvinner og det hele fremstår som et abstrakt mønster, uten hensyn til den faktiske kommunikasjonen. Typiske trekk kan være linjer med tekst som ligger i vinkel, linjer med tekst som krysser hverandre, skråstilling av en hel komposisjon osv. I boken Typographic Systems av Kimberly Elam blir systemet for denne måten å jobbe på kalt Transitional System og Random System. “This is a far more casual system than the grid system in that strict interrelationship through edge alignment is not desirable. The lines of type are free-flowing and the texture they create assist in ordering the message. Examples of natural transitional arrangement include strata of layered rock or casually stocked wood.”

Designere som jobber på denne måten er ikke minst David Carson, han klarte å skape kontroversielle arbeider ved å gå bort fra å tenke kommunikasjon. Selv hevder han å aldri ha hatt noe underliggende system for det han har designet. I tillegg til Carson har Makoto Saito flere kjente jobber med utgangspunkt i denne metoden. Why not Associates? er også kjent for å jobbe rent intuitivt med sine komposisjoner.

KLASSISISME
Fra de første romanske typer ble tatt i bruk har den mest klassiske stil innen design vært den midtstilte teksten med et tydelig vertikalt hierarki. Blant de mest kjente utøverne av denne stilen finner man John Baskerville og Giambattista Bodoni, som hadde sitt virke i henholdsvis Storbritannia og Italia. De var begge typografer og var kjent for å skape bokstavformer med tydelige kontraster mellom de tykke og tynne linjene. For å få det beste ut av sine fonter eksperimenterte de også med fremstilling av papir som best ville fremme de sterke kontrastene og den delikate følelsen.

Den strengt symmetriske utførelsen innen den klassiske stilen forhindrer forstyrrende elementer og fremstår som svært harmonisk og høytidelig. På den andre siden kan det sies at symmetrien blir forutsigbar og kjedelig i lengden. For å gjøre komposisjonen mer interessant er vanlige grep å flytte den vertikale linjen kompsisjonen er bygd rundt til en mer interessant plassering i layouten. Høyrestilte elementer kan også introduseres i komposisjonen og kan sammen med flere elementer gi inntrykk av en symmetrisk, midtstilt helhet.